torsdag 16. desember 2010

Lisensfinansiert humor; gøyalt?

Har fulgt nøye med på de til tider patetiske humor-debattene som har ridd akersgata som en mare den siste tiden. Er Harald Eia og Bård Tufte Johansen fortsatt morsomme? Henger de ut folk og driver med mobbing? Er Radioresepsjonen like gøyalt på TV som på radio? Er Linn Skåber like hensynsløs i virkeligheten? Hvorfor har NRK brukt millioner på en stilisert barne-tv serie signert Erlend og Steinjo? Og hvorfor gidder ingen å sette det samme kritiske søkelyset på Torsdag kveld fra Nydalen?

Spørsmålene er mange og meningene desto fler. En rask titt innom hovedstadsavisenes bedritne forumer tar (som vanlig) livsgnisten fra deg og får deg til å benekte menneskeheten i sin helhet. Det finnes ikke håp.
Som om ikke det er nok melder (til alt overmål) Jens Pikenes seg på. Den godt voksne mannen som fortsatt synes sin egen bæsj lukter best. Mannen som sist var morsom på 80-tallet. Mannen som "kaster handsken" hvert tiår når han våkner opp fra rusen av sin egen kroppslukt. Sosiologen med (blant annet) estetikk og kultur som spesialfelt som er blottet for innsikt og distanse til sitt eget alter ego. Pikenes, som i sin tid latterliggjorde "godt utdannede musikere for å lage den dummeste musikken", ser ikke håpløsheten i denne uttalelsen i fobindelse med sitt eget pubertale Penthouse Playboys-prosjekt. Uttrykket "feie for egen dør" er tydeligvis ikke del av sosiologi-pensum. Det faktum at noen i det hele tatt gidder å formiddle Pikenes syn på humor er mildt sagt forbløffende; vanligvis er det fagfolk som uttaler seg om et fag.

"Storbynatt" vil nok ikke bli stående som en bauta i Eia/Johansen-katalogen, uavhengig av den til tider massive kritikken programmet har møtt. Delvis fordi duoen er ansvarlige for tiår med legendariske figurer, parodier og sketsjer. Delvis fordi duoen får et langt større kritisk søkelys av media enn samtlige humor-kolleger. Mest av alt fordi "Storbynatt" avsluttes før det har fått etablert seg. Talkshow i dette formatet trenger årevis for å innarbeide seg, noe "Åpen Post" og "Senkveld" her i Norge er gode eksempler på.

Det viktigste her er kritikken. Eller mer presist; mengden kritikk.
Man må spørre seg hvorfor "Storbynatt" sin figur "Trym" vakte en såpass tidvis ensidig offentlig debatt og Eia's fokus på lokalnyheter plutselig var "mobbing". Hvorfor er ikke kulturredaktører og kommentatorer like interessert i å omtale Radioresepsjonens åpenbare hverdagsrasisme eller latterliggjøring av funksjonshemmede, TKFN's "mobbing" av narkomane og karakterdrap av diverse B og C-kjendiser (best eksemplifisert av Nils Arne Eggen "parodien")? Det er påfallende at kritikken er såpass verdi-basert og stort sett befinner seg politisk godt til venstre. Akersgata's (medregnet Klassekampen) trang til å "felle" Eia i etterkant av "Hjernevask" er kanskje ikke så vanskelig å forstå, tatt i betraktning de mange såre egoer og tær programmet genererte. Kritikken mot "Storbynatt" fremstår derfor som politisk motivert fremfor noe.
Spesielt når media i all hovedsak benytter diverse venstreorienterte referanser for å bedømme hva "morsomt" er. Kort oppsummert ser man at flertallet av de som har følt trang til å gå ut offentlig for å definere hva "morsomt" er går under kategorien "gamle raddisser". Artig da at Harald Eia kort tid etter (igjen) blir utropt til norges morsomste person. Jeg antar at utmerkelsen ikke kom som et resultat av omdiskuterte "Hjernevask"...

For å ikke gjøre dette innlegget alt for langt (og dermed uinteressant for den jevne blog-leser) vil jeg bare kort skrive litt rundt hva NRK driver med om dagen. For det kan man spørre seg om.

Først: Radioresepsjonen på TV.
Omsider har vi fått den perverterte versjonen av "Video killed the radio star" her til lands. De tre radiofjesene er utvilsomt artige i flokk og personlig har jeg humret ihvertfall 2 ganger av TV-versjonen. Problemet er formatet; det funker rett og slett mot sin hensikt og oppleves som overraskende langdrøyt til å vare skarve 30 minutter.
Personlig tror jeg at konseptet kunne funket på TV, men da filmet inne i radiostudioet og uten publikum. En slags low-cost humrefest i Dagsnytt-atten stil.

Erlend og Steinjo konseptet "Påpp og Råkk" fremstår for meg som et klassisk eksempel på hvordan det går når du jobber for hardt og lenge med et produkt. Stilisert og påkostet. En slags blodfattig luksus-versjon av Flight Of The Conchords der humoren ble borte på veien. Man kan spørre seg hvilket rompehull Erlend og Steinjo har massert for å få tilgang på såpass mange lisenskroner. Merkelig vurdering av NRK på mange områder, men selvfølgelig hyggelig for NRK3 at også de kan skilte med dyre kalkuner, ikke bare billige.

Et siste sleivspark til NRK for nedprioriteringen av banebrytende "Trygdekontoret". Har aldri vært noen fan av Turboneger, men må innrømme at jeg har fått alvorlig fot for Thomas Seltzer. Programmet hvor man tillater seg å debattere skyggesiden av samfunnet på en ironisk distansert og ofte ekstremt teffsikker måte er flyttet til radio. Bra at programmet består selvfølgelig, men trist at alle de som trenger å opplyses på snerr måte ikke lenger får Seltzer trøkt inn med skje. Behovet for denne type program er gigantisk i en ellers polert og skjønnsløs mediahverdag. All ære til Seltzer for å heve nivået på offentlig debatt -om bare NRK så verdien i konseptet og løftet blikket fra sin egne hårløse navel.
Folket vil ha navlelo.

1 kommentar:

Unknown sa...

Jeg har ledd hardt og godt av Storbynatt; Neida, det er ikke det beste de har gjort, men det har vært jevnt bra, og innimellom glimrende. Den idiotiske kritikken gjør det egentlig bare enda morsommere. Gamle Oslo Daue Barnekor var en hyggelig førjulsgreie.

Radioresepsjonen på TV har jeg nok litt mer sans for enn deg - men jeg ler fordi de kaver og bommer og det blir så amatørmessig, selv om de prøver hardt. Ikke toppnivå, men bra nok til at vi tar det opp og som regel ser på opptaket. ;)

Erlend og Steinjo-greia ble genierklært på forhånd, så vi så første episode. Det er sjelden jeg blir rasende av å se på TV, men dette var så dårlig at jeg fikk lyst til å mishandle de ansvarlige med en ganske hard kjepp. Noen ting er så dårlige at man bare må le av dem allikevel. Ikke dette. Det var så dårlig at de to gutta bak fortjener å bli kastet i fengsel for misbruk av skattekroner. Så VANVITTIG ræva.

Det har kanskje tatt seg opp i etterkant, det får jeg aldri vite, for jeg skal aldri mer se noe av dem.