Åpent brev til Morten Pedersen (Dagbladet)

Fotball er lidenskap.
Selv er jeg, som Kjell Aronsen ville sagt, født, oppvokst og misbrukt på Oslo Øst. For meg er Oslo mer eller mindre delt i to: øst og vest. I tradisjonell forstand representerer østsiden arbeiderklassen mens vest best personifiseres med holmenkollen, majorstua, pannebånd, små fittebikkjer og en champagne-beruset Wenche Foss som raller rundt i terrenget med trusa på snei. Norge er et lite land på alle måter, også i fotballsammenheng. Vi har kun et ordentlig byderby; Vålerenga mot Lyn. I internasjonal sammenheng regnes byderbyer som de mest intense oppgjørene, ofte referert til som “hatoppgjør”. Temaer utenfor fotballens tradisjonelle sfære blir ofte dratt inn i slike oppgjør, noe som gjør de ekstra intense. “Old Firm” i Skottland er muligens det eksemplet i verden som best understreker dette. Faktorer som økonomi, levestandard og religion forsterker fotballsupporteres emosjoner i disse oppgjørene. AIK – Djurgården, Arsenal – Tottenham, Man Utd. – Man City, Inter Milan – AC Milan og Boca Juniors – River Plate er oppgjør av helt spesiell betydning i internasjonal sammenheng.

For meg finnes det kun ett lag i verden; Vålerenga. Jeg har vært interessert i engelsk fotball også, men har aldri maktet å få like sterke følelser for et lag utenfor landets grenser. For meg er fotball synonymt med Vålerenga. Ergo, Lyn FC og alt det representerer er min fiende. Skiklubben Lyn har alltid vært ledet, finansiert og representert av oppblåste vestkantblærer som går på tvers av alt det jeg oppfatter som naturlig. Oppgjørene mot Lyn er såpass intense, og hatet mot klubbens “tilhengere” såpass sterkt at det kan overskygge andre (og for mange viktigere) temaer.

Lyn er en svindlerklubb, best eksemplifisert gjennom Mikel-saken der tidligere direktør Morgan Andersen er dømt for dokumentforfalskning og falsk politianmeldelse. Det er også en klubb uten ryggrad som aktivt har motarbeidet Vålerengas planer om bygging av ny stadion. Gjennom politisk engasjement har klubben og dets supportere forsøkt å gjøre denne prosessen så vanskelig som overhodet mulig, for enten å trenere eller stanse planene i sin helhet. Dette ble gjort gjennom politiske aktører i Høyre, KrF og Venstre. Prosessen personifiseres best gjennom uttalelsene og handlingene til høyre-mann Bård Folke Fredriksen (bilde). Fredriksen motarbeidet forslaget aktivt i bystyret og refererte til saken som et “misbruk av fellesskapets verdier”.
Fredriksen poserer som
uavhengig Oslo-representant

FrP, AP og SV gikk derimot for vedtaket. Og hvorfor er denne saken viktig? Østkanten har blitt neglisjert når det kommer til byfornyelse så lenge jeg har levd. Spesielt Groruddalen, hvor jeg er oppvokst, er blitt utelatt fra alle planer av betydning. Det eneste bydelen er foræret av betydning de siste 50 år må være en heller ulekker statue av Trygve Lie i 1994. Folke Fredriksen fortsatte sin kritikk i etterkant av vedtaket og (i andre ordelag) kalte prosessen tilnærmet udemokratisk, der “kontaktnett blir utnyttet for å oppnå resultater”. Man kan undre seg over hvordan en politiker kan kalle et flertall udemokratisk. APs representant Andreas Halse la inn et godt innlegg på engas eget forum (VPN) der han blant annet skrev: “Jeg må bare si det, nå som jeg har kommet hjem fra feiringa på Bohemen:
Takk til alle som kom i dag. Jeg har aldri vært på et bystyremøte med i nærheten så mye folk. Dere viser hvorfor dette er så riktig og viktig for klubben og byen.
Takk til klubben og klanen som har gjort en solid jobb for å få til dette. Uten det seriøse arbeidet som har blitt hadde det aldri vært mulig.
Jeg hadde faktisk tårer i øynene da jeg rakk opp hånda og stemte for forslaget. Gleder meg så utrolig til den første kampen på vår helt egen bane.
mvh
Andreas Halse
bystyrerepresentant (AP)”

Så hva har dette med Dagbladets Morten Pedersen å gjøre?
Pedersen har nylig uttalt seg svært krasst om Vålerengas supportere, klanen, i sin helhet fordi enkelte har sendt kritiske sms/forum-innlegg tuftet på administrerende direktør Pål Breen. Breen stilte seg positiv til at engas generalsponsor Hafslund gikk inn med 500.000 for å redde Lyn’s eliteserielisens. Det har versert forskjellige versjoner av saken når det kommer til hvem som tok initiativ til sponsingen, først var det Breen og i etterkant av kritikken på klanens forum VPN var det Lyn. Pedersen kaller klanens reaksjoner “historieløse”, nå sist i Nrk’s Bakrommet. Engas nære konkurs i 1988 ble unngått ved at en Frigg-entusiast stilte med de midlene klubben manglet. (referert til som “Mr. Frigg” av Pedersen). Det Morten ikke presiserer i denne sammenhengen, er den åpenbare forskjellen på en privatpersons investeringer i en klubb og en hovedsponsors. En privatperson kan gjøre som han vil, en hovedsponsor må forholde seg til flere aktører, da hovedsaklig den klubben som sponses og dets administrasjon. Pedersen bruker utelukkende økonomiske motiv for å argumentere for sitt standpunkt og sier samtidig:“tilgi dem for de vet ikke hva de gjør”, med klar referanse til deler av klanens reaksjon på sponsingen. Han understreker videre at klanen “evner ikke å tenke Vålerengas økonomi” fordi byderbyet generer fler millioner enn et oppgjør mot Ham-Kam ville. Man kan selvfølgelig spørre seg om hvorvidt forholdet mellom Vålerenga og Frigg i 1988 kan måle seg med dagens konfliktnivå med Lyn, men det blir i beste fall en debatt uten særlig slagkraft i denne sammenheng. Det aller viktigste med Pedersens skråsikkre uttalelser er at han uten forbehold bruker økonomiske faktorer for å latterliggjøre klanen. For det første er det forunderlig at en sportsjournalist kan uttale seg om makro- og mikro økonomi, markedsføring og temaer som berører massepsykologi. En journalist er utdannet til å raportere fakta, mens menn som Pedersen og VGs Truls Dæhli i tillegg kommenterer. Da blir spørsmålet; har disse faglig bakgrunn og tyndge til å uttale seg om økonomi eller markedsforhold? Man skulle tro at den sportslige bakgrunnen til Pedersen ville være hans utgangspunkt, altså at han angrep problemstillingen ut i fra de to klubbenes supporteres ståsted eller spillernes. I stedet beveger Pedersen seg inn i en tematikk han i realiteten ikke har forutsetninger for å uttale seg om. Det oppsiktsvekkende er selvfølgelig at Pedersen tilsynelatende ikke forstår seg på supporterkultur.

Med referanse til de tidligere debatterte byderbyene, eksempelvis Rangers – Celtic eller Arsenal – Tottenham, tror virkelig Pedersen at deres supportere ville reagert annerledes i en tilsvarende situasjon? Ser han for seg at Celtic supportere ville sittet stille dersom deres generalsponsor reddet Rangers, eller Tottenham reddet Arsenal? I så fall burde Pedersen finne seg en annen jobb på det grunnlag at han ikke forstår elementær supporterkultur.

For å understreke kompleksiteten i spørsmålet (som Pedersen gjør sitt beste for å forenkle), er altså Lyns problemer fundamentalt selvforskyldt. Dersom situasjonen simpelthen var at Brynestad trakk seg ut uten tungtveiende personlige årsaker ville muligens problematikken vært annerledes. Brynestad trakk seg ut fordi klubbens administrasjon var dømt til betinget fengsel for svindel. Mannen hadde brukt av egen formue for å få klubben opp av uføret, bare for å motta en uttakk i form av siktelser, trusler om tilbaketrekking av lisens og søksmål i størrelsesorden 170 millioner kroner fra Chelsea. Lyn har operert i gråsonen ikke bare i forhold til regelverk, men samtidig utnyttet et afrikansk marked som preges av å operere på grensen til det man kan kalle umoral. Lyn har kort og godt falt for eget grep, med det resultat at markevaren er parmanent skadet i Europa, en sterk sponsor som trekker seg og en finansiell situasjon som i beste fall kan beskrives som kaotisk.
Kan Pedersen med hånden på hjertet sammenligne denne situasjonen med Vålerengas problemer i 1988?

Pedersen bør forstå at Vålerengas supportere ikke tenker utelukkende på den økonomiske faktoren, men den faktiske urettferdigheten pengestøtten representerer. Lyn har skapt sine egne problemer, og burde i anstendighetens navn holde seg for gode til å kontakte byrivalens sponsor for å overleve. Grunnen til at de kontaktet Hafslund var selvfølgelig fordi et fåtall andre ville ta i klubben med jerntang. Pedersens holdning om at Hafslunds sponsing nærmest burde være en selvfølgelighet tydeliggjør at det er Pedersen, ikke klanen, som ikke forstår historie. At Hafslund skulle være med på å knytte sin merkevare til Lyn burde være like sannsynlig som at amerikanske skattebetalere reddet Enron eller Jens Stoltenberg reddet Gerd-Liv Valla. -Man drar ikke sin egen merkevare inn i et landskap fullt av svindel og umoral fordi det kan skade en selv. Dette er enkel merkevare tenkning. Jeg foreslår at sportsjournalisten Pedersen tar et kurs i sådane til våren, BI har helt sikkert plass.

At Lyn kontakter deres største rivals generalsponsor viser med all tydelighet at klubben mangler ryggrad og skrupler, noe som forøvrig passer inn i bildet av klubbens supportere forøvrig.

Om ikke annet, sett utenifra viser denne saken det alt av historie har fortalt oss; overklassen klarer seg ikke uten arbeiderklassen.

Til sist, Pedersens kritikk av klanens engasjerte medlemmer i forhold til Breen faller også for egen urimelighet. At Breen får kritikk for sine uttalelser er vel like rettferdig som at Thomas Myhre får kritikk for sin slepphenthet, eller hva Pedersen? Du var selv særdeles delaktig i operasjon “ødelegg livet til Thomas Myhre” i etterkant av oppgjøret mot Tyrkia i 2007. At Myhre burde vike var det vel ingen tvil om, men den forfølgelsen du og dine sørget for førte til en nasjonal latterliggjøring og heksejakt på Myhre. I dag er mannen helt knekt. Valla og Ramin-Osmundsen er norske politiske saker som man kan sammenligne med. Du og dine i media burde være veldig ydmyke når det gjelder tema som “personhets” i sin helhet.

Mitt råd til deg er følgende:

1. Forstå at fotballsupportere reagerer ut i fra følelser og ikke utelukkende økonomiske hensyn.
2. Få deg en utdannelse innfenfor temaer du på død og liv vil ha en mening om i nasjonal presse.
3. Forstå at Engas økonomiske situasjon i 1988 ikke kan sammenlignes med Lyns situasjon anno 2008.
4. Forstå at rivaliseringen mellom Vålerenga og Lyn ikke automatisk kan sammenlignes med…Frigg?!?
5. Forstå at et enkeltindivids økonomiske prioriteringer ikke kan sammenlignes med et foretaks, spesielt en generalsponsor.
6. Sette deg inn i hvordan Lyn har motarbeidet Vålerenga i saker som vil ha fundamental innflytelse på klubbens fremtidige situasjon
7. Ta med i regnestykket ditt at deler av Lyns økonomiske problemer kommer som et resultat av kriminelle aktiviteter.
8. Ikke være hevet over alle andre når det kommer til personforfølgelse, sett i lys av dine mange tidligere uttalelser (tro det eller ei; dine kommentarer får konsekvenser for enkeltindivider).
9. Klippe deg.
10. Reflektere litt over hvorfor Dagbladet mister lesere daglig.


PS. Morten Pedersen klarte også kunststykket å uttale at en landskamp i November (med referanse til Ukraina – Norge) var meningsløst i omtalte Bakrommet. Man kan spørre seg hvorfor Pedersen ikke ser det betydningsfullt å trene på ferdigheter etter et historisk år uten seier for det norske landslaget. Er det slik at Pedersen mener en norsk landskamp kun er av betydning dersom John Carew spiller? At Dagbladets antatte ankermann på norsk fotball ikke ser det som en nødvendighet å trene for et landslag blottet for gode resultater understreker at mannen er i total uttakt med det norske folk, NFF, våre 2. og 3. beste spillere, kravet om erfaringer på høyt nivå etc.

Dagbladet bør snarest finne ett anker som uttaler seg med en større forståelse enn det Pedersen makter. Mannen er tydeligvis blottet for sentral fotballfaglig innsikt og bør ikke inneha et så betydningsfult verv i nasjonal presse.