Åpent brev til Morten Pedersen (Dagbladet)

Fotball er lidenskap.
Selv er jeg, som Kjell Aronsen ville sagt, født, oppvokst og misbrukt på Oslo Øst. For meg er Oslo mer eller mindre delt i to: øst og vest. I tradisjonell forstand representerer østsiden arbeiderklassen mens vest best personifiseres med holmenkollen, majorstua, pannebånd, små fittebikkjer og en champagne-beruset Wenche Foss som raller rundt i terrenget med trusa på snei. Norge er et lite land på alle måter, også i fotballsammenheng. Vi har kun et ordentlig byderby; Vålerenga mot Lyn. I internasjonal sammenheng regnes byderbyer som de mest intense oppgjørene, ofte referert til som “hatoppgjør”. Temaer utenfor fotballens tradisjonelle sfære blir ofte dratt inn i slike oppgjør, noe som gjør de ekstra intense. “Old Firm” i Skottland er muligens det eksemplet i verden som best understreker dette. Faktorer som økonomi, levestandard og religion forsterker fotballsupporteres emosjoner i disse oppgjørene. AIK – Djurgården, Arsenal – Tottenham, Man Utd. – Man City, Inter Milan – AC Milan og Boca Juniors – River Plate er oppgjør av helt spesiell betydning i internasjonal sammenheng.

For meg finnes det kun ett lag i verden; Vålerenga. Jeg har vært interessert i engelsk fotball også, men har aldri maktet å få like sterke følelser for et lag utenfor landets grenser. For meg er fotball synonymt med Vålerenga. Ergo, Lyn FC og alt det representerer er min fiende. Skiklubben Lyn har alltid vært ledet, finansiert og representert av oppblåste vestkantblærer som går på tvers av alt det jeg oppfatter som naturlig. Oppgjørene mot Lyn er såpass intense, og hatet mot klubbens “tilhengere” såpass sterkt at det kan overskygge andre (og for mange viktigere) temaer.

Lyn er en svindlerklubb, best eksemplifisert gjennom Mikel-saken der tidligere direktør Morgan Andersen er dømt for dokumentforfalskning og falsk politianmeldelse. Det er også en klubb uten ryggrad som aktivt har motarbeidet Vålerengas planer om bygging av ny stadion. Gjennom politisk engasjement har klubben og dets supportere forsøkt å gjøre denne prosessen så vanskelig som overhodet mulig, for enten å trenere eller stanse planene i sin helhet. Dette ble gjort gjennom politiske aktører i Høyre, KrF og Venstre. Prosessen personifiseres best gjennom uttalelsene og handlingene til høyre-mann Bård Folke Fredriksen (bilde). Fredriksen motarbeidet forslaget aktivt i bystyret og refererte til saken som et “misbruk av fellesskapets verdier”.
Fredriksen poserer som
uavhengig Oslo-representant

FrP, AP og SV gikk derimot for vedtaket. Og hvorfor er denne saken viktig? Østkanten har blitt neglisjert når det kommer til byfornyelse så lenge jeg har levd. Spesielt Groruddalen, hvor jeg er oppvokst, er blitt utelatt fra alle planer av betydning. Det eneste bydelen er foræret av betydning de siste 50 år må være en heller ulekker statue av Trygve Lie i 1994. Folke Fredriksen fortsatte sin kritikk i etterkant av vedtaket og (i andre ordelag) kalte prosessen tilnærmet udemokratisk, der “kontaktnett blir utnyttet for å oppnå resultater”. Man kan undre seg over hvordan en politiker kan kalle et flertall udemokratisk. APs representant Andreas Halse la inn et godt innlegg på engas eget forum (VPN) der han blant annet skrev: “Jeg må bare si det, nå som jeg har kommet hjem fra feiringa på Bohemen:
Takk til alle som kom i dag. Jeg har aldri vært på et bystyremøte med i nærheten så mye folk. Dere viser hvorfor dette er så riktig og viktig for klubben og byen.
Takk til klubben og klanen som har gjort en solid jobb for å få til dette. Uten det seriøse arbeidet som har blitt hadde det aldri vært mulig.
Jeg hadde faktisk tårer i øynene da jeg rakk opp hånda og stemte for forslaget. Gleder meg så utrolig til den første kampen på vår helt egen bane.
mvh
Andreas Halse
bystyrerepresentant (AP)”

Så hva har dette med Dagbladets Morten Pedersen å gjøre?
Pedersen har nylig uttalt seg svært krasst om Vålerengas supportere, klanen, i sin helhet fordi enkelte har sendt kritiske sms/forum-innlegg tuftet på administrerende direktør Pål Breen. Breen stilte seg positiv til at engas generalsponsor Hafslund gikk inn med 500.000 for å redde Lyn’s eliteserielisens. Det har versert forskjellige versjoner av saken når det kommer til hvem som tok initiativ til sponsingen, først var det Breen og i etterkant av kritikken på klanens forum VPN var det Lyn. Pedersen kaller klanens reaksjoner “historieløse”, nå sist i Nrk’s Bakrommet. Engas nære konkurs i 1988 ble unngått ved at en Frigg-entusiast stilte med de midlene klubben manglet. (referert til som “Mr. Frigg” av Pedersen). Det Morten ikke presiserer i denne sammenhengen, er den åpenbare forskjellen på en privatpersons investeringer i en klubb og en hovedsponsors. En privatperson kan gjøre som han vil, en hovedsponsor må forholde seg til flere aktører, da hovedsaklig den klubben som sponses og dets administrasjon. Pedersen bruker utelukkende økonomiske motiv for å argumentere for sitt standpunkt og sier samtidig:“tilgi dem for de vet ikke hva de gjør”, med klar referanse til deler av klanens reaksjon på sponsingen. Han understreker videre at klanen “evner ikke å tenke Vålerengas økonomi” fordi byderbyet generer fler millioner enn et oppgjør mot Ham-Kam ville. Man kan selvfølgelig spørre seg om hvorvidt forholdet mellom Vålerenga og Frigg i 1988 kan måle seg med dagens konfliktnivå med Lyn, men det blir i beste fall en debatt uten særlig slagkraft i denne sammenheng. Det aller viktigste med Pedersens skråsikkre uttalelser er at han uten forbehold bruker økonomiske faktorer for å latterliggjøre klanen. For det første er det forunderlig at en sportsjournalist kan uttale seg om makro- og mikro økonomi, markedsføring og temaer som berører massepsykologi. En journalist er utdannet til å raportere fakta, mens menn som Pedersen og VGs Truls Dæhli i tillegg kommenterer. Da blir spørsmålet; har disse faglig bakgrunn og tyndge til å uttale seg om økonomi eller markedsforhold? Man skulle tro at den sportslige bakgrunnen til Pedersen ville være hans utgangspunkt, altså at han angrep problemstillingen ut i fra de to klubbenes supporteres ståsted eller spillernes. I stedet beveger Pedersen seg inn i en tematikk han i realiteten ikke har forutsetninger for å uttale seg om. Det oppsiktsvekkende er selvfølgelig at Pedersen tilsynelatende ikke forstår seg på supporterkultur.

Med referanse til de tidligere debatterte byderbyene, eksempelvis Rangers – Celtic eller Arsenal – Tottenham, tror virkelig Pedersen at deres supportere ville reagert annerledes i en tilsvarende situasjon? Ser han for seg at Celtic supportere ville sittet stille dersom deres generalsponsor reddet Rangers, eller Tottenham reddet Arsenal? I så fall burde Pedersen finne seg en annen jobb på det grunnlag at han ikke forstår elementær supporterkultur.

For å understreke kompleksiteten i spørsmålet (som Pedersen gjør sitt beste for å forenkle), er altså Lyns problemer fundamentalt selvforskyldt. Dersom situasjonen simpelthen var at Brynestad trakk seg ut uten tungtveiende personlige årsaker ville muligens problematikken vært annerledes. Brynestad trakk seg ut fordi klubbens administrasjon var dømt til betinget fengsel for svindel. Mannen hadde brukt av egen formue for å få klubben opp av uføret, bare for å motta en uttakk i form av siktelser, trusler om tilbaketrekking av lisens og søksmål i størrelsesorden 170 millioner kroner fra Chelsea. Lyn har operert i gråsonen ikke bare i forhold til regelverk, men samtidig utnyttet et afrikansk marked som preges av å operere på grensen til det man kan kalle umoral. Lyn har kort og godt falt for eget grep, med det resultat at markevaren er parmanent skadet i Europa, en sterk sponsor som trekker seg og en finansiell situasjon som i beste fall kan beskrives som kaotisk.
Kan Pedersen med hånden på hjertet sammenligne denne situasjonen med Vålerengas problemer i 1988?

Pedersen bør forstå at Vålerengas supportere ikke tenker utelukkende på den økonomiske faktoren, men den faktiske urettferdigheten pengestøtten representerer. Lyn har skapt sine egne problemer, og burde i anstendighetens navn holde seg for gode til å kontakte byrivalens sponsor for å overleve. Grunnen til at de kontaktet Hafslund var selvfølgelig fordi et fåtall andre ville ta i klubben med jerntang. Pedersens holdning om at Hafslunds sponsing nærmest burde være en selvfølgelighet tydeliggjør at det er Pedersen, ikke klanen, som ikke forstår historie. At Hafslund skulle være med på å knytte sin merkevare til Lyn burde være like sannsynlig som at amerikanske skattebetalere reddet Enron eller Jens Stoltenberg reddet Gerd-Liv Valla. -Man drar ikke sin egen merkevare inn i et landskap fullt av svindel og umoral fordi det kan skade en selv. Dette er enkel merkevare tenkning. Jeg foreslår at sportsjournalisten Pedersen tar et kurs i sådane til våren, BI har helt sikkert plass.

At Lyn kontakter deres største rivals generalsponsor viser med all tydelighet at klubben mangler ryggrad og skrupler, noe som forøvrig passer inn i bildet av klubbens supportere forøvrig.

Om ikke annet, sett utenifra viser denne saken det alt av historie har fortalt oss; overklassen klarer seg ikke uten arbeiderklassen.

Til sist, Pedersens kritikk av klanens engasjerte medlemmer i forhold til Breen faller også for egen urimelighet. At Breen får kritikk for sine uttalelser er vel like rettferdig som at Thomas Myhre får kritikk for sin slepphenthet, eller hva Pedersen? Du var selv særdeles delaktig i operasjon “ødelegg livet til Thomas Myhre” i etterkant av oppgjøret mot Tyrkia i 2007. At Myhre burde vike var det vel ingen tvil om, men den forfølgelsen du og dine sørget for førte til en nasjonal latterliggjøring og heksejakt på Myhre. I dag er mannen helt knekt. Valla og Ramin-Osmundsen er norske politiske saker som man kan sammenligne med. Du og dine i media burde være veldig ydmyke når det gjelder tema som “personhets” i sin helhet.

Mitt råd til deg er følgende:

1. Forstå at fotballsupportere reagerer ut i fra følelser og ikke utelukkende økonomiske hensyn.
2. Få deg en utdannelse innfenfor temaer du på død og liv vil ha en mening om i nasjonal presse.
3. Forstå at Engas økonomiske situasjon i 1988 ikke kan sammenlignes med Lyns situasjon anno 2008.
4. Forstå at rivaliseringen mellom Vålerenga og Lyn ikke automatisk kan sammenlignes med…Frigg?!?
5. Forstå at et enkeltindivids økonomiske prioriteringer ikke kan sammenlignes med et foretaks, spesielt en generalsponsor.
6. Sette deg inn i hvordan Lyn har motarbeidet Vålerenga i saker som vil ha fundamental innflytelse på klubbens fremtidige situasjon
7. Ta med i regnestykket ditt at deler av Lyns økonomiske problemer kommer som et resultat av kriminelle aktiviteter.
8. Ikke være hevet over alle andre når det kommer til personforfølgelse, sett i lys av dine mange tidligere uttalelser (tro det eller ei; dine kommentarer får konsekvenser for enkeltindivider).
9. Klippe deg.
10. Reflektere litt over hvorfor Dagbladet mister lesere daglig.


PS. Morten Pedersen klarte også kunststykket å uttale at en landskamp i November (med referanse til Ukraina – Norge) var meningsløst i omtalte Bakrommet. Man kan spørre seg hvorfor Pedersen ikke ser det betydningsfullt å trene på ferdigheter etter et historisk år uten seier for det norske landslaget. Er det slik at Pedersen mener en norsk landskamp kun er av betydning dersom John Carew spiller? At Dagbladets antatte ankermann på norsk fotball ikke ser det som en nødvendighet å trene for et landslag blottet for gode resultater understreker at mannen er i total uttakt med det norske folk, NFF, våre 2. og 3. beste spillere, kravet om erfaringer på høyt nivå etc.

Dagbladet bør snarest finne ett anker som uttaler seg med en større forståelse enn det Pedersen makter. Mannen er tydeligvis blottet for sentral fotballfaglig innsikt og bør ikke inneha et så betydningsfult verv i nasjonal presse.

Proteksjonisme v.2

 

I disse dager vedtar norske styresmakter tjenestedirektivet fra EU, noe som har fått stor oppmerksomhet her på berget. Hovedårsaken til all oppmerksomhet er at dette vil medføre en historisk tilnærming mot EU, som vi altså har takket nei til to ganger. Regjeringens motivasjon, eller hovedargument om du vil, er at vi befinner oss midt i en finansiell krise der internasjonalt regelverk/regulering er ønsket for å temme markedet og sørge for større grad av forutsigbarhet.

Det oppsiktsvekkende med den norske håndteringen av spørsmålet er arbeiderpartiets overkjøring av SP og SV, der sistnevnte har valgt dissens fremfor brudd for å beholde makten. SP og SV er selve bastionen når det kommer til norsk EU-motstand, så noen vil nok sperre opp øynene når disse nå er direkte ansvarlige for EU-tilnærming, meg selv inkludert. Jeg kjøper ikke dissens, jeg ville kjøpt regjeringsbrudd. “Nei til EU” er selve hjertet i Senterpartiets organisasjon, med Anne-Enger Lahnstein på barikadene fortsatt friskt i minnet. Det er selvfølgelig patetisk at politiske partier går på akkord med så sentrale verdier i eget parti bare for å beholde makten. Hva skal man tro som velger av enten SV eller SP når de mest sentrale valgløftene blir brutt til stadighet? SV gikk til valg på (og gjorde det antagligvis bra fordi) de ville ut av Afghanistan, ønsket full barnehagedekning og varm mat i alle skoler. Ingenting av dette er innfridd. Husker du at Kristin Halvorsen lovte under valgkampen at hun ville trekke seg dersom dette ikke var innfridd innen 2008? Det er snart 12 måneder siden… Både SV og SP har bevist gjentatte ganger at makt er viktigere enn egne prinsipper, så hvorfor skal man stemme på disse partiene når den eneste reelle sjansen på makt inngår i et samarbeid med AP, som uansett trumfer igjennom sine fanesaker? Hadde SP glemt at AP har en overvekt av EU-tilhengere?

Det mest oppsiktsvekkende med denne saken er allikvel det faktum at tjenestedirektivet kommer som et resultat av finanskrisen og at vår finansminister er uenig i regjeringens prioriteringer. Halvorsen har scoret høyt på sin tydelighet i media blant folket og har mottat honnør for sin håndtering av saken fra nær sagt samtlige eksperter. Hun har uttalt seg svært forsiktig for ikke å skape usikkerhet i markedet (les: børsen). Men hvordan vil markedet reagere når finansministeren ikke er enig i den viktigste finansielle reguleringen som kommer nettop som et resultat av krisen?!? Hvordan ville russerne reagert dersom vår forsvarsminister uttalte at russisk aggresjon burde tillates, eller foreldre reagert dersom vår utdanningsminister uttalte at det er greit å slå barn? Alt kan argumenteres for, men Kristin Halvorsen har, etter min mening, misoppfattet sin rolle. Hun er per nå ikke først og fremst partileder i SV, hun er finansminister og direkte ansvarlig for alle konsekvenser i det norske markedet. Det norske markedet vil naturligvis klø seg kraftig i hodet når finansministeren er uenig med statsministeren når det gjelder økonomisk regulering!

Så la oss se litt nærmere på tjenestedirektivet.
En innføring av dette vil føre til enklere handel og bytte av varer og tjenester, en nærmest “fri flyt” av arbeidskraft gjennom europas grenser. Grunnen til at man gjennomfører dette er historisk forankret. Under depresjonen på 30-tallet valgte verdens ledende økonomiske aktører proteksjonisme som taktikk for å komme ut av uføret. Import av varer ble sett på som upatriotisk med tanke på bevaring av nasjonale arbeidsplasser. Man ønsket å demme opp den økonomiske sila ved å stenge alle sluser. Resultatet var katastrofalt! Stoppen av handel førte til null –eller negativ vekst i samtlige land og krisen tiltok. I etterkant av første verdenskrig valgte man en tilnærmet lik strategi ovenfor Tyskland, boikott og handelsblokkader. Resulatat: katastrofe! Null vekst betyr nedgang. Nedgang betyr at de ressurssvake blir ofret først i matkøen. Resultatet i Tyskland ble en hevngjerrighet ovenfor resten av verden vi ikke har sett maken til siden. Proteksjonisme er noe vi forbinder med kolonitiden da internasjonale politiske verktøy som EU ikke eksisterte.

En innføring av tjenestedirektivet vil bety økt konkurranse for norske bønder, en gruppe som allerede i realiteten er ulønnsom og tilegnet subsidier til det kjedsomlige. Det lønner seg å være bonde i Norge, men det lønner seg ikke å finansiere moroa, alt annet er blank løgn og en romantisering av bondedrift kun bønder kan gå gode for. Et annet spørsmål er selvfølgelig hvor lukrativt det er for nordmenn å reise til Italia eller Spania for å jobbe –lønnsnivået er høyere i Norge enn de fleste andre land. Det vil nok heller være slik at folk kommer hit for å jobbe.
Og her er vi ved sakens kjerne.
Norge trenger arbeidskraft, vi trenger handel og vi trenger konkurranse på visse tjenester for å presse prisene ned for forbrukere, og, viktigst av alt, vi trenger forutsigbarhet i markedene.
Det er all grunn til å tro at Norge vil lide noen tap ved innføringen av dette direktivet, men tapene ved å holde seg utenfor er desto større.
Skal Norge virkelig holde seg utenfor en felles europeisk regulering fordi SV og SP mener det? Nei. Skal vår finansminister gi signaler som går på tvers av felles økonomisk forståelse, forankret i historie? Nei.

Skal du stemme på SV eller SP neste gang?
Nei.