Jeg vil forbeholde meg retten til å avgjøre om møtet mitt med deg var hyggelig til etter at møtet er over. Ordet “hyggelig” er en sosial svulst som har vokst seg alt for stor. Jeg er lei av å hilse på folk som umiddelbart synes jeg er hyggelig. Jeg er IKKE hyggelig.
Jeg kan være hyggelig, for all del, men jeg syntes ikke det det er spesielt hyggelig å hilse på deg. Mest sannsynlig synes jeg det er slitsomt, fordi:
A: Du har håndtrykk som en sliten ape med diva-nykker, eller
B: Jeg har hørt såpass mye om deg at jeg allerede har avgjort at du ikke er hyggelig, og
C: Jeg har egentlig ikke lyst til å møte deg –men slipper ikke unna.
“Hei, Trond… hyggelig!”.
Nei Trond –alt er ikke hyggelig. Jeg er for at vi kan jobbe oss fram mot hygge. Men hyggen er der ikke automatisk. Det må en felles innsats til. Og presser du meg til å måtte mene at det umiddelbart skal være hyggelig så reagerer jeg med å skape uhygge. Og som vi alle vet, uhygge er ikke noe hyggelig.
Innlegg
